Annonselenke i teksten

Fakta om Karate

Fokus, konsentrasjon og nøyaktighet er ekstremt viktig innenfor karate.

Synes du kampsport eller kampsystemer er spennende og noe du kunne tenke deg læres opp i? Det høres bra ut, og her på Karatesenter.no skal vi lære deg fakta om karate!

Som sagt: karate er et kampsystem, og det er mye spennende man kan lære seg om den og det er i all hovedsak dét vi skal ta opp her på forsiden av Karatesenter.no.

Heng med videre og få ny kunnskap om karate!


Ønsker du å finansiere karatetreningen? Det kan du få hjelp til på flere steder. (Representativt låneeksempel: eff.rente 17,89%, 65.000 o/5 år, etabl.geb. 900, totalt 96.030.)


Røttene til karate: Okinawa i Japan

Japan har vært opprinnelsen til en rekke forskjellige kampsystemer og karate er ett av disse. Det hele startet på Okinawa og for å si det enkelt så dreier det seg i stor grad om å utvikle effektive teknikker hvor det er slag, spark og blokkeringer det dreier seg om.

Navnet karate ble først tatt i bruk på 1930-tallet men historien til dette kampsystemet har røtter som strekker seg tilbake til 500-tallet. Det er buddhistmunken Bodhidarma som holdt til i Shaolin-tempelet som tilskrives æren for å ha satt i gang utviklingen av karate.

På øya Okinawa i Japan utviklet man et kampsystem som gikk under navnet Tode / Tote, og denne stilarten ble påvirket av kung fu på grunn av at man hadde mye kontakt med fastlands-Kina. Man videreutviklet derfor stilarten og denne ble kalt for ‘Te’. Det var forbudt med våpen på øya og Te var derfor en våpenløs kamp.

Alle byene på øya hadde sin egen stilart, men det var retningene som het shuri-te, naha-te og tomari-te som ble dominerende i tiden fremover. Disse stilartene er har dannet grunnlaget for de tradisjonelle artene som brukes i dag: Shotokan, Goju-Ryu og shito-ryu.

Det har også dukket opp en rekke andre stiler etterhvert, og det har naturligvis også skjedd store forandringer i de forskjellige stilene fra starten av og frem til i dag. Karate er i dag først og fremst en sport og ikke så mye en kampkunst. De som dog virkelig brenner for karate, og da den tradisjonelle varianten, jobber for at røttene skal beholdes og at kampsystemet skal være en ekte kampkunst.

Grunnteknikker: Kion

Man sier gjerne at karate har flere deler, og en av disse delene er ‘Kion’. Kion er den grunnleggende treningen og her er det teknikker innenfor spark, slag og blokkeringer det dreier seg om. Her er det tre ting som gjelder: repetering, repetering og atter repetering! Man må terpe på disse teknikkene gjentatte ganger og nesten til det kjedsommelige, men man har naturligvis ett mål med akkurat dét: teknikkene skal forbedres slik at de ser mer og mer naturlige ut. Man trener på forskjellige måter i denne fasen og det betyr at det man både tar for seg hver enkelt teknikk men også teknikkene satt sammen til kombinasjoner.

Denne basisen er man nødt til å ha på plass før man går videre til de neste to stegene i karatetreningen: kata og kumite.

Mønsteret: Kata

Vi beveger oss videre til Kata, og dette er selve kjernen i de ulike systemene av karate. Vi snakker her om arven fra de tidlige tidenes karate, og det begynner nå virkelig å bli alvor!

Når man setter sammen en hel rekke med teknikker og bevegelser til et fast mønster har man en kata. En kata er ment å skulle simulere en kampsituasjon, og antallet teknikker som brukes varierer fra 20 til 60 – litt avhengig av hvilken kata det er snakk om. Teknikkene er som regel selvforsvarsteknikker som er kamuflerte.

Det holder ikke bare å kunne teknikkene godt for at man skal ha en god kata – det må være styrke i både i blokkeringer, spark og slag. Det er viktig at armene og beina fungerer synkronisert slik at man ikke bruker armene før føttene eller omvendt.

Man må også bruke kampropet ‘Kiay’ og dette er viktig. Dette ropet skal man bruke flere ganger i løpet av en kata og da ved et av høydepunktene. Denne delen er viktig og her skal man faktisk forsøke å skremme motstanderen sin, samtidig som både troverdigheten og eksplosiviteten i kataen blir større. ‘Kiay’ betyr forøvrig å rope.

Det varierer hvor mange kataer det er og dette kommer an på hvilken stilart det er snakk om. I en kata kan det fremkomme alt fra mer enkle teknikker i selvforsvar til langt mer avanserte ideer og detaljer.

Disse kataene er svært gamle og det er vanskelig å si når de oppsto, men man antar at det er en gang på 1600-tallet.

For at du skal kunne avansere videre neste grad er du nødt til å gjennomgå kataen som tilhører din grad. Du må også prestere godt under kumite for at Sensei skal godkjenne din kata, og hvis du gjør det går du én grad opp.

Se denne fantastiske videoen av det japanske laget som er i finalen i VM i Kata 2012!

Kampen: Kumite

Vi har nå beveget oss over i kampdelen av karate, og denne bærer navnet Kumite. I tiden rundt 2. verdenskrig kunne det gå meget hardt for seg i kumite og en vanlig treningsrunde kunne da gjerne ende med et par tenner for lite, noen nesebrudd, brukne ribbein og andre langt verre ting.

Man måtte derfor utvikle nye måter å trene kumite på, og ingen kontakt var ikke nok realistisk, mens beskyttelsesutstyr hindret bevegeligheten som er påkrevd i teknikken og bevegelsen.

‘Skintouch’ ble dermed utviklet og dette er en måte hvor man skal trene på å kontrollere teknikkene sine. Dette betyr faktisk at man skal stoppe slaget når man berører motstanderen sin, noe som selvsagt krever ekstrem kontroll og selvbeherskelse. Som du da sikkert også skjønner så er derfor Kion-delen av karaten ekstremt viktig.

Å beherske teknikken riktig er derfor veldig sentralt for å kunne unngå at noen blir skadet. Slag og spark brukes kun får å illustrere hva som kunne skjedd i en ekte kamp – shobbu ippon.

Den første kumitetreningen forgår ved hjelp av teknikker som er avtalt på forhånd, og det er først senere og gradvis man går over til det som karakteriseres som fri sparring.

Graderinger i karate

Meningen med graderingen er, som en følge av alt det vi har sagt ovenfor, å finne ut om kunnskapsnivået og ferdighetsnivået til utøveren innenfor karate har blitt bedre. Man viser hvilket nivå man har ved å bære et belte med en gitt farge rundt livet.

Innenfor Shotokan Karate er graderingen følgende for voksne:
1. Hvitt – 9. Kyu
2. Gult – 8. Kyu
3. Oransje – 7. Kyu
4. Grønt – 6. Kyu
5. Blå – 5. Kyu
6. Lilla – 4. Kyu
7. Brunt – 3. Kyu
8. Brunt – 2. Kyu
9. Brunt – 1. Kyu
10. Svart – 1. Dan

Å graderes fra 1. Kyu til 1. Dan er utvilsomt noe som er stort for den utøveren det gjelder og er et virkelig stort skritt.

Graderingene forgår vanligvis hvert halvår, men dette er naturligvis helt avhengig av ferdighetene til den det gjelder, samt også hvilken stilart og klubb man er med i.

Graderingen som du ser ovenfor er altså for Shotokan Karate og det er viktig å huske på at begrepet ‘karate’ er en samlebetegnelse på mange forskjellige stilarter. Andre stilarter vil derfor ha andre graderinger, beltefarger, kataer og tradisjoner.

Det finnes faktisk ytterligere tre grader over svart belte, men dette er det veldig få mennesker som har og har hatt. Disse er navnet gitt Junidan, Juichidan og Shihan – i stigende rekkefølge. Sistnevnte, Shihan, er nærmest for umulig og uoppnåelig å regne.

Du oppnår personlig utvikling

Ett av formålene med å lære seg en kampsport som for eksempel karate er naturligvis å få erfaring og sikkerhet til å takle en situasjon som kan betegnes som farlig. Det er dog andre formål som kanskje kan sies å være like viktige, og deriblant personlig utvikling. Du oppnår en betydelig bedre motorikk, meget god koordinasjon samt en forbedret evne til å konsentrere deg.

Selvtillit, generelt bedre helse og mer overskudd og pågangsmot er andre fordeler.